Færre nyhetsbrev i sommer

Siden en stor andel av tu.nos lesere tar fri i fellesferien, tar vi ned frekvensen på våre nyhetsbrev i perioden 7. til 27. juli.

I disse fellesferieukene vil tu.nos nyhetsbrev kun komme én gang i uka – på torsdager.

Nyhetsbrevene for IT- og oljebransjene stoppes helt i samme periode.

Ønsker du å bli oppdatert gjennom våre nyhetsbrev etter ferien?

Her melder du deg på tu.nos nyhetsbrev som kommer hver arbeidsdag.

Her melder du på IT-nyhetsbrevet som kommer én gang i uka.

Her melder du deg på olje- og gass-nyhetsbrevet som kommer én gang i uka.

Vi ønsler alle våre lesere en god ferie!

Nye bransjesider på tu.no

Et viktig utviklingstiltak for tu.no i 2014, er å gå dypere inn i hver av bransjene vi dekker.

Mens papir- og brettutgaven av Teknisk Ukeblad har et magasinformat, med få og store saker, søker vi en annen dynamikk på nett. De gode reportasjene skal ivaretas, men i tillegg trenger vi en hyppigere publisering av nyheter for å kunne gi en daglig oversikt over hva som rører seg i hver bransje.

De nye bransjesidene er første tilnærming i forhold til dette.

I tillegg til en flyt av saker fra redaksjonens egne journalister, inneholder de:

  • Nyhetsfeed fra relevante norske medier
  • Nyhetsfeed fra relevante utenlandske medier
  • Ledige stillinger innen gitte bransje
  • En aktuelt nå-boks hvor aktuelle temaer fremheves
  • En multimedia-boks som viser det mest spennende vi har gjort innen gitte bransje
  • En TUTV-boks som også sorterer per bransje
  • Mest lest-lister per bransje
  • En oversikt over relevante tips- og guidesaker knyttet til bransje

I løpet av kort tid vil vi utvide tjenestetilbudet med innhold fra eksterne bidragsytere og forumtråder som blir sortert for hver bransje.

I første omgang prøver vi ut det nye oppsettet på IT- og Petroleum-seksjonene. De andre vil komme etter.

IT og Petroleum har nå også egne, ukentlige nyhetsbrev: Meld deg på IT her, Petroleum her.

Håper endringene faller i smak!

Egne nyhetsbrev for TU Petroleum og TU IT

tu.no sender daglig ut et av Norges mest leste nyhetsbrev. Dette inneholder høydepunkter fra alle bransjer og nisjer vi dekker, og er ment å gi en totaloversikt over ny teknologi.

Nå ønsker vi også å gå dypere inn i hver bransje.

Nye seksjonsforsider for bransjene kommer i løpet av noen få uker, og vi vil snart kunne tilby mer innhold innen petroleum, IT, bygg/anlegg, karriere, samferdsel, kraft og industri.

Vi ønsker rett og slett å bli viktigere og mer relevante for kjerneleserne.

For å gi en hurtig oversikt over hva vi har å by på, tilbyr vi nå også ukentlige nyhetsbrev for henholdsvis TU IT og TU Petroleum.

Utsendelsen starter denne uka. Petroleum-brevene vil gå ut hver onsdag kl. 13, og IT-brevene hver torsdag kl. 13.

Her melder du deg på: IT og Petroleum.

Nyhetsbrev for flere bransjer kommer etter hvert.

Mobili blir en del av T2

Teknisk Ukeblad Media har lenge vært hovedaksjonær i Mobili Media AS, som har drevet nettstedet mobili.no.

Nå flytter vi hele mobili.no inn i tu.no-universet. Satsningen kommer til å utgjøre mobilseksjonen i T2. På T2 samler vi alt vårt innhold om forbrukerteknologi.

Mobili-redaktør Marius Valle vil etter integrasjonen også bidrar til å styrke TUs dekning av telekom i tu.nos IT-seksjon.

Mobili.no har de siste årene bygget opp en skare av trofaste lesere, som har satt pris på grundige tester, innsiktsfulle guider og kjappe nyheter om hva som rører seg i mobilmarkedet.

Vi håper dere heretter vil trives med å finne det samme innholdet i et nytt redaksjonelt miljø.

En viktig årsak til at vi velger å gjennomføre denne omstruktureringen, er at Mobili har operert på samme tekniske plattform siden 2009. Denne har sine svakheter. Ikke minst har den vært tilnærmet ubrukelig på mobile plattformer, noe som selvsagt er et voldsomt handicap for et mobiltnettsted.

På tu.no foregår en kontinuerlig videreutvikling, og Mobili vil heretter kunne nyte godt av alt som bygges på vår plattform, inkludert bedre mobilsider, web-tv og multimedia. Samtidig vil Mobili-innholdet få styrket Google-rank, slik at flere nye lesere finner fram til gullet i arkivet, som vi selvfølgelig tar med videre.

Flyttingen medfører også en sømløs flyt mot tu.nos front, nyhetsbrev med mer.

Fra torsdag 20. februar 2014, redirectes mobili.no til T2s mobilseksjon.

Vi håper dere vil ha tålmodighet med noen mindre bugs de første dagene, for en operasjon som denne går sjelden helt knirkefritt, men vi har satt av ressurser til fortløpende å korrigere det som måtte oppstå av rariteter.

Målet er at vi om kort tid skal bli enda bedre på mobilinnhold.

Vi håper endringene faller i smak.

Velkommen til TUTV

tutv_selda
I dag lanserer vi en egen TV-seksjon på TU.no. På TUTV finner du nå alle videoene våre samlet på ett sted, i et forenklet og seervennlig design. Ved lansering har vi omtrent 80 videoer tilgjengelig fra de fire siste årene.

Levende bilder

Lanseringen av TUTV er starten på en større satsing på levende bilder i TU, i tråd med hva våre lesere og annonsører er opptatt av. Den viktigste jobben videre består i å publisere mer og bedre videojournalistikk om temaer dere er opptatt av. Det kan være både enkle videoer og større reportasjer, serier og småklipp. Formen på dette skal vi finne i tiden som kommer, i samarbeid med dere lesere. Derfor vil vi veldig gjerne ha tilbakemeldinger på hva dere ønsker å se på TUTV framover.

Fra lanseringstidspunktet har vi valgt å satse litt ekstra på temaene fly, forsvar, gadget og bil. Flere hovedkategorier vil komme, og det er allerede mulig å klikke på «Alle temaer» for mer.

Enkel design

De nye TUTV-sidene har altså en helt annen design enn resten av TU-nettverket, med store bilder og enkel struktur. På forsiden trekker vi fram et utvalg av videoene, men det vil også være mulig å bla seg gjennom eldre videoer og ulike kategorier.

Inne på selve videoen får du litt mer informasjon, og mulighet til å klikke deg inn på hele tekstartikkelen dersom en slik finnes. Mens videoen spiller har du mulighet til å pause, endre volum og kvalitet – og se hele videoen i fullskjerm. Når videoen er ferdig spilt vil du få presentert andre relaterte videoer. Slike relaterte videoer kan du også finne ved å klikke på ikonet oppe til venstre.

Vi har ikke lagt opp til så mye reklame ved lansering, men det vil etter hvert komme korte reklamesnutter eller annonser før visning av videoene. Dette er avgjørende for å kunne finansiere satsingen.

Veien videre

TUTV virker fint på smarttelefoner, men det gjenstår fortsatt en del før opplevelsen er helt optimal for mobil. Dette er selvsagt prioritert i den videre utviklingen. Vi vil også fortsette å finpusse på designet for å gi en best mulig opplevelse for alle.

Alt er ikke perfekt fra første dag, men vi mener å ha laget en god plattform for den videre utviklingen av levende bilder på TU.no.

Med dette ønsker vi velkommen til TUTV!

Vennlig hilsen

Eirik Helland Urke
Multimedia-ansvarlig, tu.no

PS: Snart kommer også en større satsing på interaktiv journalistikk. Følg med videre!

Slik bygget vi den virtuelle oljeplattformen

TU innfører virtual reality i journalistikken.

I november publiserte TU.no en virtuell reise med interaktive 360-bilder og integrert video, som verdens første journalistiske medium. Turen gikk til oljeplattformen Statfjord B.

Utforsk vår virtuelle oljeplattform.

Ideen med prosjektet var å formidle hvordan livet på en oljeplattform fortoner seg, ved å la leserne selv besøke plattformen og de ansatte på en virtuell måte. Dette er tross alt en verden de aller færreste får anledning til å bevege seg inn i, selv om det er vanligere blant våre lesere enn befolkningen ellers. Nå får også de offshore-ansatte selv anledning til å vise hvordan de jobber, for familie og kjente.

Utfordringer

Å gjennomføre et slikt omfattende prosjekt bød på mange utfordringer, hvorav den første var å forklare til Statoil hva vi egentlig skulle gjøre ute på oljeplattformen deres. Ingen har jo gjort noe lignende før! Men vi forklarte etter beste evne, og Statoil stilte velvillig opp. En sen høstdag satt endelig journalist Peder Qvale og jeg ombord i helikopteret som bragte oss til Statfjord B.

Vi ble på plattformen til neste dag, og fikk snakke med mange dyktige ansatte på plattformen. Du kan selv høre hva de hadde å fortelle ved å gå igjennom den interaktive presentasjonen. Kjersti Hornes Torgersen var vår representant på plattformen, og til uvurderlig hjelp i arbeidet vårt.

Utstyr

Utfordring nummer to var å få med oss riktig utstyr ut på plattformen. Det er svært strenge regler for bruk av fotoutstyr offshore, fordi blitser og batterier kan utgjøre en sikkerhetsrisiko ved en eventuell gasslekkasje. Jeg måtte også begrense utstyret til et minimum, og pakke det godt inn for transport. Det er ikke tillatt med løse gjenstander i helikopterkabinen.

Utstyret som ble valgt for turen var et Canon EOS 5D Mark III kamera, Sigma 8mm fisheye-objektiv, et lett stativ med spesialhode, mikrofoner (mygg) og opptaker.

Med dette utstyret ble det tatt opp både stillbilder og video, som senere ble sydd sammen til 360-gradersbilder med integrert video. Det ble brukt mye forskjellig software til det ferdige resultatet: Aperture, Photoshop CC, Final Cut Pro X, Autopano Giga, Panotour Pro og Livepano. Dette er spesialiserte prosesser som naturlig nok krever mye tid og kunnskap for å få riktig.

Til sammen produserte jeg hele 14 interaktive 360-gradersbilder, hvorav 12 hadde integrert video. I tillegg ble det lagt på eksterne bilder, video og informasjon.

Slik ble det hele sydd sammen til én presentasjon:

Plattformstruktur

Den siste store utfordringen var å få hele multimediarigget til å fungere med normalt bredbånd. De første versjonene krevde en nettlinje på over 30 Mbps for å fungere optimalt. Ved hjelp av en rekke tilpasninger og re-enkodinger fikk jeg til slutt størrelsen ned på et akseptabelt nivå, på en viss bekostning av den tekniske kvaliteten. Men vi var fornøyde!

Resultatet kan du altså se på våre nettsider, en artikkel som er delt over 1400 ganger av våre lesere.

Hvordan kan vi ta denne type virtual reality-journalistikk videre til nye områder? Vi har noen ideer allerede, men tips oss gjerne i kommentarfeltet eller på e-post.

 

PS: Tre av de interaktive bildene fra Statfjord B er også publisert på Google Maps, som en slags «Street View» midt i Nordsjøen. Bonuspoeng til de som finner dem!

Vinner av Nissan-konkurransen på tu.no

Siden uke 41 har Nissan hatt en konkurranse på tu.no hvor leserne våre har hatt muligheten til å være med i trekningen om å disponere en Nissan LEAF kostnadsfritt i 3 måneder ved å svare riktig på 7 spørsmål.

Konkurransen er nå ferdig og vinneren er trukket. Den heldige vinneren er:

Gunnar Hay (61), 1481 Hagan

Vinneren vil bli kontaktet av Nissan med det første. Nissan vil samtidig benytte anledningen til å takke alle som deltok i konkurransen.

Rune Johansson, Salgssjef tu.no

 

Redaksjonelt regnskap for artikkelserie om 2-4-ordningen

Den siste uka har både tu.no og papirmagasinet publisert en serie artikler som omhandler 2-4-ordningen på norsk sokkel.

Bakgrunnen for at TU tok opp saken akkurat nå, er at Solberg-regjeringen i regjeringserklæringen varslet at de vil forsøke å redusere kostnadsnivået på sokkelen, blant annet ved å hente frem to kontroversielle rapporter fra skuffen; Åm-rapporten, og Reiten-rapporten. Flere mener at 2-4-ordningen må vurderes på nytt.

Dette mente vi i TU-redaksjonen var et såpass viktig signal at vi ønsket å være i forkant av debatten om ordninger som veldig direkte berører mange av våre lesere.

Sakene har engasjert voldsomt, både med positivt og negativt fortegn.

I den negative enden av skalaen, har det kommet mange kritiske bemerkninger om TUs journalistikk i dette sakskomplekset. Endel av dette er så virkelighetsfjernt at det ikke er verdt å kommentere, som at TU har en egen agenda, at vi påvirkes av Nito og Tekna, at journalistene drives av en misunnelsesmotivasjon og lignende. Mer konstruktiv kritikk er verdt å reflektere over, og den er det heldigvis mye av.

Derfor forsøker jeg her å gjøre opp et lite redaksjonelt regnskap for hva vi har dekket – og hvordan.

 

Disse sakene har vi publisert:

 I dag har de 8 måneder fri. Det kan det bli slutt på.

Vi må ta debatten om 2-4-ordningen (leder)

Slik påvirker 2-4-turnusen arbeiderne

2-4-ordningen kan bli umulig å bruke i Barentshavet

Halvparten av lønna offshore er overtidsbetaling

Oljearbeiderne jobber overtid tilsvarende 2000 mann

- De høye kostnadene må brukes til å få ned bemanningen offshore

Dette gjør oljearbeiderne når de har fri

Altså en total på åtte saker i skrivende stund.

 

Kildetyper

Hvis skal dele opp de muntlige kildene i yrkesgrupper, ser oversikten slik ut:

Fagforeningskilder: 3

Arbeidstakere: 4

Oljeselskaper og deres organisasjoner: 6

Forskere: 2

Politikere: 2

Det skulle være ca. like mange fra begge sider av bordet.

 

Positive/kritiske

Hvis vi deretter grovsorterer kildenes uttalelser i hvilke holdninger de gir uttrykk for – slik jeg leser dem – ser det slik ut:

Kilder som uttaler kritisk til ordningen: 4

Kilder som uttaler seg positivt til ordningen: 8

Kilder som forholder seg nøytrale: 5

De kildene som uttaler seg mest kritisk, er Norsk Rederiforbund, utlvalgsleder Eivind Reiten og Frps Oskar Grimstad i Stortingets energi- og miljøkomité. Men det finnes flere som tar til orde for å bevare det bestående, enn å endre på ordningen.

Det er altså ikke riktig når enkelte lesere i kommentarfeltene kaller dekningen ensidig negativ.

 

Hva forteller dette meg?

1. At kildearbeidet i denne serien i sum er relativt balansert, men at vi må være bevisste på at ikke alle leser hver sak i serien, og ikke får med seg helhetsbildet. Enkeltsaker kunne med fordel hatt flere kilder som hadde balansert bildet.

2. At vi aldri må undervurdere hvordan ulike lesere kan legge forskjellig valør i samme uttalelse, og hvordan det redaksjonen selv oppfatter som en objektiv tilnærming kan tolkes annerledes. Når selv den siste «gladsaken» om oljearbeiderne som benytter fritiden konstruktivt tolkes som et angrep på yrkesgruppen, blir dette for meg veldig tydelig.

3. At vi i starten av en artikkelserie kan bli enda tydeligere på premissene, for eksempel at 2-4-ordningen og lønnsvilkår bare er ett ledd i serien, før vi ser på kostnadsbesparende tiltak i forhold til produksjon med mer.

Mengden saker har bidratt til å gi temaet ekstra mye oppmerksomhet, og personlig synes jeg ikke en sak om dagen i én uke er for mye til å belyse en problemstilling som berører så mange. Et overveldende antall tips og innspill fra leserne har bidratt til å gi oss nye innfallsvinkler underveis.

Ut fra mer subjektive observasjoner, kan det nok diskuteres om den omdiskuterte Reiten-rapporten har fått for mye plass. Artikkelserien handler tross alt om at regjeringen ønsker å se på det totale kostnadsbildet, og den nevnte rapporten vil i så tilfelle bare utgjøre en liten del av bakgrunnsinformasjonen. Fordi rapporten er gammel, har vi heller ikke gått i dybden på dens innhold nå. TU omtalte rapporten da den kom.

Flere regjeringskilder som utdyper hvordan de akter å ta saken videre, ville også ha styrket dekningen.

 

Leserinvolvering

Kan vi bli bedre? Selvfølgelig. Skal vi lytte til lesernes reaksjoner? Alltid.

Vi har ingen illusjoner om at alle poenger er dekket, og lesernes innspill er viktige bidrag i vårt videre arbeid. Vi har mange kunnskapsrike lesere med innspill som er gull verdt for debatten.

Et av våre viktigste utviklingsprosjekter i 2014 går nettopp på å få lesernes stemmer opp og frem. Mer om dette senere!

 

Vennlig hilsen

Svein-Erik Hole, redaktør tu.no

Om å lage gigapiksler

dokumentformat

Vi har stått på toppen av Slottsfjelltårnet i en times tid. Jeg fotograferer ivrig, hundrevis av eksponeringer i alle retninger. Været er nydelig og dette er virkelig en fabelaktig dag på jobben, tenker jeg. Da kommer det fra sjefen min:

- Du, Eirik… Det er ikke så spennende å være med deg på jobben som jeg hadde sett for meg, altså.

Han har vel rett. Jeg har produsert en god del gigapikselbilder de siste årene, og det er en langvarig prosess hver gang. Bare opptakene kan ta flere timer med sekvensiell fotografering. Klikk, flytt kamera, klikk, flytt, klikk… En gang sto jeg 14 timer på samme sted for å få et godt bilde av Oslo. For meg går tiden fort – det er rene meditasjonen å være konsentrert om en enkel oppgave i så lang tid. For tilskueren er det neppe like stas.

Opptakene er likevel det som tar kortest tid i denne prosessen. Etterarbeidet – å sette sammen hundrevis av bilder til ett stort bilde – kan ta dager og uker.

For bare fire år siden kunne datamaskinen min bruke en hel uke i ren prosesseringstid på å sette sammen et gigapikselbilde. Nå går det litt raskere, med SSD-disker og bedre maskinvare. Men raskt? Nei.

I skrivende stund har jeg trykket «lagre» på bildet mitt i Photoshop. Det siste kvarteret har maskinen «opprettet forhåndsvisning» av bildet, og først om cirka en kaffe har den begynt å faktisk lagre bildet. Dette regner jeg med tar en times tid.

Det hjelper nemlig ikke all verden at jeg har 16 GB RAM når bildet jeg redigerer er på 180 GB.

Da trengs det ekstra harddisker, helst SSD-disker, som kan trå hjelpende til som ekstraminne. Min dedikerte 200GB SSD scratch disk gikk full på kort tid, så nå jobber den på sekundær scratch disk – en ekstern RAID-løsning med halve ytelsen av SSD. I tillegg har jeg gjort noen endringer i hvordan Photoshop bruker minnet, harddisker, historikk, tiles og andre greier. Alle små tweaks hjelper.

Men fortsatt – her sitter jeg og bildet mitt er bare 1 prosent ferdig lagret.

Dette er bare en mellomlagring, dessuten. Med alle systemer makset ut er det bare spørsmål om tid før alt låser seg og ting må gjøres på nytt. Samtidig tar de fleste små endringer i bildet flere minutter å gjennomføre. Litt mørkere himmel, sier du? Snakkes om 10 minutter.

Det gjelder å finne det magiske tidsrommet etter mellomlagring og før neste krasj for å gjøre disse små endringene, bit for bit.

Resultatet er fortsatt langt unna. Men jeg håper det blir fint, og at noen vil like bildet av Tønsberg på 25 000 megapiksler.

Bare 98 prosent igjen å lagre nå.

TU.no femdoblet antall lesere på to år

TU.no når stadig nye rekorder. Forrige uke endte med ny rekord på 268.000 unike norske brukere og en million sidevisninger. TU.no er dermed på vei til å nå målet om å bli blant de store nettstedene innen norsk næringsliv.

TU.no opplever nå daglig trafikk som er på nivå med hva nettstedet hadde per uke for et par år siden. Den kraftige digitale veksten skyldes bevisst satsing på nyhetsstoff om teknologi og relaterte temaer. I bunnen ligger en nyutviklet plattform og nytt grafisk design.

– Teknologi står helt sentralt i utviklingen av det norske samfunnet, derfor er sakene våre relevante for de fleste. Gjennom bedre presentasjon og bevisst bruk av alle tilgjengelige kanaler har vi lykkes med å få flere til å bli oppmerksomme på TU.no, sier digitalredaktør Svein-Erik Hole i TU Media AS.

Også papirutgaven av Teknisk Ukeblad fortsetter sin vekst i lesermarkedet. Bladet har nå et totalt opplag på ca. 127.000. Også lesertallet økte gjennom fjoråret. Siste måling fra Gallup dokumenterte 306.000 lesere for bladet.

– Totalt når nå Teknisk Ukeblad og TU.no samlet mer enn 400.000 lesere ukentlig. Av en befolkning på fem millioner er dette sannsynligvis verdensrekord. En rekord vi jobber videre med å forbedre, sier adm. dir. og ansvarlig redaktør Jan M. Moberg.

Digitalredaktør Svein-Erik Hole holder et foredrag om tiltakene bak trafikkveksten og videre strategi på Fagpressedagen 27. november.