Den siste uka har både tu.no og papirmagasinet publisert en serie artikler som omhandler 2-4-ordningen på norsk sokkel.
Bakgrunnen for at TU tok opp saken akkurat nå, er at Solberg-regjeringen i regjeringserklæringen varslet at de vil forsøke å redusere kostnadsnivået på sokkelen, blant annet ved å hente frem to kontroversielle rapporter fra skuffen; Åm-rapporten, og Reiten-rapporten. Flere mener at 2-4-ordningen må vurderes på nytt.
Dette mente vi i TU-redaksjonen var et såpass viktig signal at vi ønsket å være i forkant av debatten om ordninger som veldig direkte berører mange av våre lesere.
Sakene har engasjert voldsomt, både med positivt og negativt fortegn.
I den negative enden av skalaen, har det kommet mange kritiske bemerkninger om TUs journalistikk i dette sakskomplekset. Endel av dette er så virkelighetsfjernt at det ikke er verdt å kommentere, som at TU har en egen agenda, at vi påvirkes av Nito og Tekna, at journalistene drives av en misunnelsesmotivasjon og lignende. Mer konstruktiv kritikk er verdt å reflektere over, og den er det heldigvis mye av.
Derfor forsøker jeg her å gjøre opp et lite redaksjonelt regnskap for hva vi har dekket – og hvordan.
Disse sakene har vi publisert:
I dag har de 8 måneder fri. Det kan det bli slutt på.
Vi må ta debatten om 2-4-ordningen (leder)
Slik påvirker 2-4-turnusen arbeiderne
2-4-ordningen kan bli umulig å bruke i Barentshavet
Halvparten av lønna offshore er overtidsbetaling
Oljearbeiderne jobber overtid tilsvarende 2000 mann
– De høye kostnadene må brukes til å få ned bemanningen offshore
Dette gjør oljearbeiderne når de har fri
Altså en total på åtte saker i skrivende stund.
Kildetyper
Hvis skal dele opp de muntlige kildene i yrkesgrupper, ser oversikten slik ut:
Fagforeningskilder: 3
Arbeidstakere: 4
Oljeselskaper og deres organisasjoner: 6
Forskere: 2
Politikere: 2
Det skulle være ca. like mange fra begge sider av bordet.
Positive/kritiske
Hvis vi deretter grovsorterer kildenes uttalelser i hvilke holdninger de gir uttrykk for – slik jeg leser dem – ser det slik ut:
Kilder som uttaler kritisk til ordningen: 4
Kilder som uttaler seg positivt til ordningen: 8
Kilder som forholder seg nøytrale: 5
De kildene som uttaler seg mest kritisk, er Norsk Rederiforbund, utlvalgsleder Eivind Reiten og Frps Oskar Grimstad i Stortingets energi- og miljøkomité. Men det finnes flere som tar til orde for å bevare det bestående, enn å endre på ordningen.
Det er altså ikke riktig når enkelte lesere i kommentarfeltene kaller dekningen ensidig negativ.
Hva forteller dette meg?
1. At kildearbeidet i denne serien i sum er relativt balansert, men at vi må være bevisste på at ikke alle leser hver sak i serien, og ikke får med seg helhetsbildet. Enkeltsaker kunne med fordel hatt flere kilder som hadde balansert bildet.
2. At vi aldri må undervurdere hvordan ulike lesere kan legge forskjellig valør i samme uttalelse, og hvordan det redaksjonen selv oppfatter som en objektiv tilnærming kan tolkes annerledes. Når selv den siste «gladsaken» om oljearbeiderne som benytter fritiden konstruktivt tolkes som et angrep på yrkesgruppen, blir dette for meg veldig tydelig.
3. At vi i starten av en artikkelserie kan bli enda tydeligere på premissene, for eksempel at 2-4-ordningen og lønnsvilkår bare er ett ledd i serien, før vi ser på kostnadsbesparende tiltak i forhold til produksjon med mer.
Mengden saker har bidratt til å gi temaet ekstra mye oppmerksomhet, og personlig synes jeg ikke en sak om dagen i én uke er for mye til å belyse en problemstilling som berører så mange. Et overveldende antall tips og innspill fra leserne har bidratt til å gi oss nye innfallsvinkler underveis.
Ut fra mer subjektive observasjoner, kan det nok diskuteres om den omdiskuterte Reiten-rapporten har fått for mye plass. Artikkelserien handler tross alt om at regjeringen ønsker å se på det totale kostnadsbildet, og den nevnte rapporten vil i så tilfelle bare utgjøre en liten del av bakgrunnsinformasjonen. Fordi rapporten er gammel, har vi heller ikke gått i dybden på dens innhold nå. TU omtalte rapporten da den kom.
Flere regjeringskilder som utdyper hvordan de akter å ta saken videre, ville også ha styrket dekningen.
Leserinvolvering
Kan vi bli bedre? Selvfølgelig. Skal vi lytte til lesernes reaksjoner? Alltid.
Vi har ingen illusjoner om at alle poenger er dekket, og lesernes innspill er viktige bidrag i vårt videre arbeid. Vi har mange kunnskapsrike lesere med innspill som er gull verdt for debatten.
Et av våre viktigste utviklingsprosjekter i 2014 går nettopp på å få lesernes stemmer opp og frem. Mer om dette senere!
Vennlig hilsen
Svein-Erik Hole, redaktør tu.no
